duck

I verb

1) (to push briefly under water: They splashed about, ducking each other in the pool.) dukke, gi en dukkert

2) (to lower the head suddenly as if to avoid a blow: He ducked as the ball came at him.) bøye unna

II plurals - ducks, duck; noun

1) (a kind of wild or domesticated water-bird with short legs and a broad flat beak.) and

2) (a female duck. See also drake.) and

3) (in cricket, a score of nil by a batsman: He was out for a duck.)

•

- duckling

and

I

subst. \/dʌk\/

1) (fugl i familien Anatidae) and

2) (zoologi) forklaring: hunnen hos ender

3) (hverdagslig, om person) goding, skatt, kjæreste

4) (cricket) null poeng

5) dukkert, dykk

6) (i boksing) dukking

7) (amer., slang) snurrig fyr, krabat

break one's duck score

duck's arse (om frisyre, slang) anderumpe

duck's ass (amer., om frisyre, slang) anderumpe

duck's egg eller duck null (poeng) i cricket

fine weather for (young) ducks (hverdagslig) en regnværsdag, styrtregn

he's got duck's disease (spøkefullt) han er kortbeint, han er kortvokst

he takes to it like a duck to water det går som en lek for ham, han har det som fisken i vannet

like a dying duck in a thunderstorm fullstendig hjelpeløs, som et hjelpeløst fe

like water off a duck's back som å skvette vann på gåsa

make a duck få null poeng

play ducks and drakes kaste smutt (flat stein som spretter på vannflaten)

play ducks and drakes with money slå om seg med penger

play ducks and drakes with something vende opp og ned på noe

she's a sweet old duck hun er en søt gammel dame

sitting duck lett offer, lett å treffe

II

subst. \/dʌk\/

seilduk

ducks flanellsbukser

• white ducks

III

subst. \/dʌk\/

(militærvesen) amfibielandingsfartøy, amfibiekjøretøy

IV

verb \/dʌk\/

1) dykke ned, dukke (seg)

2) bøye, bukke, nikke

3) (overført) bøye seg

4) (hverdagslig) trekke seg unna, unngå, stikke av (fra)

• duck a responsibility

5) (kortspill) smyge

6) (boksing) dukke

duck out on trekke seg unna fra, unngå fra, stikke av fra

duck under to bøye seg for